Xexlẽdzesiwo
Xexlẽdzesiwo le appendix me. Xexlẽdzesi gãwo wotsɔ gɔmedzedzesiwo kpe ɖe wo nɔewo ŋu:
- 1 238 – mil du-cent tri-dek ok
- 153 837 – cent kvin-dek tri mil ok-cent tri-dek sep
- Tsɔ kpe ɖe ŋu: 8 + 3 = 11 – ok plus tri estas dek-unu
- Ɖe le eme: 15 - 6 = 9 – dek-kvin minus ses estas naŭ
Akuzativo na mɔyiɖeƒe
Prepozicio megbe, Esperanto zã nominativo zi geɖe:
- post mi – nye megbe
- sen ŝi – eya manɔmee
- en domo – le aƒe me
Gake teƒe-prepozicio ate ŋu axɔ akuzativo -n be woafia mɔyi ɖe teƒe aɖe:
- Mi iras en la domon. – Mele yiyim ɖe aƒe la me.
- Kpɔe kple: Ili manĝas en la domo. – Wo le nu ɖum le aƒe la me.
- La kato saltis sur la tablon. – Dadi la dze ɖe kplɔ̃ la dzi.
- Kpɔe kple: La kato saltis sur la tablo. – Dadi la tsi dzi le kplɔ̃ la dzi.
💡 Ŋkuɖodzinu: -n ate ŋu afia “ɖe ... me/dzi” mɔyi. en la domo = le aƒe me; en la domon = ɖe aƒe me.
Pronoun oni
oni fia ame geɖe le bɔbɔe me, alo ame si wometsɔ ŋkɔ de ŋgɔ o:
- Oni manĝas. – Amewo le nu ɖum.
- Oni sidas. – Amewo nɔ anyi.
Reflexive pronoun si
si (akuzativo sin) trɔ va wɔla la gbɔ: e ɖokui, wo ɖokui:
- Li lavas sin. – Ele e ɖokui klɔm.
- Ŝi rigardas sin. – Ele e ɖokui kpɔm.
- Ili kantas al si. – Wo le ha dzim na wo ɖokui.
si zãna le third person wɔla ko, eye menye wɔla o.
- Mi rigardas min. – Mele nye ɖokui kpɔm.
- Ili rigardas sin. – Wo le wo ɖokui kpɔm.
Ɣeyiɣi kple mɔyi biabiawo
Kiam bia ɣekaɣie. Kie bia afika. Kien bia afi ka mɔyi.
- Kiam vi venos? – Ɣekaɣie nàva?
- Kie vi estas? – Afikae nèle?
- Kien vi iros? – Afi kae nàyi?
Na ɣeyiɣi didi, zã kiom longe:
- Kiom longe vi sidas? – Ɣeyiɣi didi kae nèle anyi?
Nyaɖeɖe kple kiam kple se
Kiam kple se ate ŋu adze nyaɖeɖe kpui egɔme:
- kiam estas varme – ne ʋɔ le eme
- se vi venos – ne nàva
Prefix re-
Abe Gɛgbe “re-” ene, ate ŋu afia “ake” alo “trɔ megbe”:
- refari – wɔ ake
- redoni – na megbe
- remeti – da megbe
En kple el le nya didiwo me
En kple el ate ŋu anɔ dɔwɔnya ƒe gɔme. En fia ɖe eme; el fia tso eme:
- en + iri → eniri – yi eme
- el + iri → eliri – do go eme
- el + veni → elveni – tso eme va