Reklamo: Venu al la Universala Kongreso en 🇦🇹 Aŭstrio, 1–8 aŭg. 2026

Tabellord

Les gjennom tabellordene og legg merke til hvor logisk de er bygd opp: betydningen av hvert av de 45 ordene kan forstås ut fra første del kombinert med andre del. Lær disse utenat:

  • ĉio – alt
  • ĉiu – hver, hver person
  • ĉiuj – alle
  • ĉiam – alltid
  • iom – litt, en viss mengde

💡 Husketips: Tabellordene er et koordinatsystem: ki- spør, ti- peker, ĉi- betyr alle, neni- betyr ingen.

Noen tabellord kan få endelsene -j (flertall) og -n (akkusativ):

  • -j kan settes på dem som slutter på -u eller -a
  • -n kan settes på dem som slutter på -o, -u, -a og -e

⚠️ Advarsel: Ikke alle tabellord kan få alle endelser. Spør særlig: handler ordet om person, ting, egenskap eller sted, eller er det allerede tid, måte eller årsak?

Kio

  • Kio – hva
  • kion – hva som objekt

Eksempel:

  • Kion vi manĝas? Kukon mi manĝas. – Hva spiser du? Jeg spiser kake.

💡 Husketips: kio (hva) → kion (hva som objekt), akkurat som amikoamikon.

Kiu

  • Kiu – hvem (entall), hvilken. Subjekt
  • kiun – hvem (entall), hvilken. Objekt
  • kiuj – hvem (flertall), hvilke. Subjekt
  • kiujn – hvem (flertall), hvilke. Objekt

⚠️ Advarsel: kiu kan bety både "hvem" og "hvilken". Bruk sammenhengen og endelsene: kiun er objekt, kiuj er flertall.

Kia

betyr "hva slags" eller "hvordan" når det ikke handler om måte, men om egenskap. Kia spør alltid etter en egenskap.

Eksempler:

  • Kia estas la vetero? – Hvordan er været?
  • Kian aŭton vi havas? – Hva slags bil har du?
  • Kiaj estas ŝiaj leteroj? – Hvordan er brevene hennes?
  • Kiajn fotojn vi faris? – Hva slags fotografier tok du?

💡 Husketips: kia spør etter egenskap, kiel spør etter måte. Norsk "hvordan" kan dekke begge deler.

Kie

  • Kie – hvor
  • Kien – hvor hen

Eksempler:

  • Kie mi estas? – Hvor er jeg?
  • Kien vi iras? – Hvor går du?

⚠️ Advarsel: Norsk bruker ofte "hvor" i begge tilfeller. Esperanto skiller: kie = hvor, kien = hvor hen.

Med preposisjoner

  • Al kiu – til hvem
  • kun kiu – med hvem
  • al tiu – til den, til den der
  • inter tiuj – blant dem, mellom dem

💡 Husketips: Preposisjoner står foran tabellordet akkurat som foran vanlige ord: al kiu, kun kiu, inter tiuj.

Sammenligning

Komparativ dannes med pli (mer):

  • pli bona – bedre
  • pli granda – større

Superlativ dannes med plej (mest):

  • plej bona – best
  • plej granda – størst

💡 Husketips: pli = mer, plej = mest. Formen på adjektivet endrer seg ikke.

"Enn" uttrykkes med ol:

  • pli bona ol vi – bedre enn deg

⚠️ Advarsel: Bruk ol etter pli. Norsk "enn" skal ikke oversettes med ke her.

Med superlativ oversettes "av" med el:

  • La plej bona el ĉiuj – den beste av alle

Pli og plej brukes også med adverb:

  • pli rapide – raskere
  • plej rapide – raskest

Dum

Dum er en preposisjon ("under" i tidsbetydning) og en konjunksjon ("mens"):

  • Li sidas dum la manĝo. – Han sitter under måltidet.
  • Ŝi skribas dum li legas. – Hun skriver mens han leser.

💡 Husketips: dum handler om samtidig tid: under måltidet eller mens noe skjer.

Ĉi

Partikkelen ĉi brukes med ti-korrelativer for å vise nærhet. Sammenlign:

  • tiu – den der / tiu ĉi eller ĉi tiu – denne, denne her
  • tie – der / tie ĉi eller ĉi tie – her

💡 Husketips: ĉi trekker noe nær deg: tiu = den der, ĉi tiu = denne her.

Suffikset -ind

Betyr "verdig til", for eksempel:

  • aŭskultinda – verdt å lytte til
  • leginda – leseverdig
  • bedaŭrinde – dessverre, bokstavelig "beklage-verdig"
  • nedankinde – høflig svar på dankon ("takk"), bokstavelig "ikke-takk-verdig"

💡 Husketips: -ind betyr "verdt å":

  • legi (lese) → leginda (leseverdig)
  • aŭskulti (lytte) → aŭskultinda (verdt å lytte til)