-u i leddsetninger

Imperativendelsen -u brukes ikke bare i direkte kommandoer, men også i indirekte tale i leddsetninger med ke etter verb som uttrykker befaling, bønn, anbefaling eller ønske.

• Mi deziras, ke vi lernu. – Jeg ønsker at du lærer.
• La patro insistas, ke mi iru. – Far insisterer på at jeg går.

⚠️ Advarsel: Norsk bruker ofte vanlig nåtid etter "ønsker at". Esperanto bruker ofte -u etter ønske, krav og oppfordring.

Preposisjonen je

Preposisjonen je fungerer som en joker. Den har ingen fast betydning, men brukes når ingen annen preposisjon passer presist. Den brukes blant annet for klokkeslett.

• Je kioma horo vi venos? – Når kommer du? Bokstavelig: Ved hvilken time kommer du?
• Je la kvina horo. – Klokken fem. Bokstavelig: Ved den femte timen.

💡 Husketips: je er nødpreposisjonen. Bruk den når uttrykket trenger en preposisjon, men ingen mer presis preposisjon passer.

Verbet farti

Dette verbet brukes hovedsakelig i uttrykket:

• Kiel vi fartas? – Hvordan har du det?

💡 Husketips: Lær Kiel vi fartas? som en fast hilsen. Det svarer til "Hvordan har du det?"

Suffikset -et

brukes til å lage diminutiv:

• libreto – liten bok, hefte
• beleta – pen, litt vakker
• varmeta – lunken, småvarm

💡 Husketips: -et gjør noe mindre eller mildere:

• libro (bok) → libreto (liten bok)
• varma (varm) → varmeta (småvarm)

Suffikset -eg

brukes til å lage augmentativ:

• librego – stor bok, bind
• varmega – glovarm
• belega – svært vakker
• bonega – svært god, fantastisk

⚠️ Advarsel: -eg betyr forstørrelse eller forsterkning, ikke bare norsk "veldig" i alle sammenhenger. Det blir en del av ordet.

Suffikset -iĝ

betyr "å bli" når subjektet selv endrer tilstand:

• riĉiĝi – å bli rik
• trankviliĝi – å roe seg, å bli rolig
• resaniĝi – å bli frisk igjen, å komme seg
• geedziĝi – å gifte seg

💡 Husketips: -iĝ betyr at subjektet går inn i en ny tilstand:

• riĉa (rik) → riĉiĝi (bli rik)
• sana (frisk) → resaniĝi (bli frisk igjen)