Kondisjonalis

uttrykkes med verbendelsen -us:

• mi kredus – jeg ville tro
• Se mi estus sana, mi estus tre feliĉa. – Hvis jeg var frisk, ville jeg være svært lykkelig.

💡 Husketips: Tids- og modusendelsene har faste vokaler: -is fortid, -as nåtid, -os fremtid, -us kondisjonalis.

⚠️ Advarsel: Norsk bruker ofte "ville" som et ekstra ord. Esperanto bruker endelsen -us på selve verbet.

Kvazaŭ

brukes som en konjunksjon, vanligvis etterfulgt av kondisjonalis:

• Vi sidas tie kvazaŭ vi estus riĉulo. – Du sitter der som om du var rik.

Den kan også brukes ufullstendig:

• Vi sidas tie kvazaŭ riĉulo. – Du sitter der som en rik person.

💡 Husketips: kvazaŭ betyr "som om". Etter en hel setning passer -us ofte godt: kvazaŭ vi estus...

Suffikset -ad

brukes til å gjøre en verbal handling om til et substantiv:

• kanti – å synge
  • kantado – sang, det å synge
• suferi – å lide
  • suferado – lidelse

💡 Husketips: -ad gjør handlingen til et forløp:

• kanti (synge) → kantado (det å synge)
• rigardi (se) → rigardadi (bli ved med å se)

Det uttrykker også en forlenget eller gjentatt handling:

• rigardi – å se
  • rigardadi – å bli ved med å se, å stirre
• demandi – å stille et spørsmål
  • demandadi – å bli ved med å stille spørsmål
• informi – å informere
  • informado – informasjon

Suffikset -ar

viser en samling av objekter sett som en helhet:

• arbo – et tre
  • arbaro – en skog
• vagono – en vogn
  • vagonaro – et tog
• vorto – et ord
  • vortaro – en ordbok

💡 Husketips: -ar samler mange enkeltting til én helhet:

• arbo (tre) → arbaro (skog)
• vorto (ord) → vortaro (ordbok)

Suffikset -um

er et jokersuffiks uten forhåndsdefinert betydning:

• plena – full
  • plenumi – å oppfylle, å utføre
• proksima – nær
  • proksimume – cirka
• suno – sol
  • sunumi – å sole seg
• malvarma – kald
  • malvarmumo – forkjølelse

⚠️ Advarsel: -um må læres ord for ord. Det er nyttig, men betydningen kan ikke alltid regnes ut slik som med -ej eller -ar.